torsdag 31. januar 2013

Med hatt så fin

En ting som gjør meg skikkelig glad, er skikkelig fine hatter. Rett og slett fordi hatter frembringer både personlighet og stil. Jeg blir både glad og misunnelig på en gang. Glad fordi det finnes så utrolig mange fine hatter, fordi hatter på så mange forskjellige måter er så personlig og stilfullt. Uendelig muligheter og varianter, som alle er med på å skape noe eget og spennende hos den vante hattebærer. Misunnelig blir jeg fordi jeg selv ikke er noen utpreget hattperson. Ikke enda. Foreløpig er det bare en svak drøm, en drøm som forsterkes litt og litt mer for hver gang en hatt går forbi, men som likevel ikke har blitt noe mer enn det. En drøm. Heldigvis er det helt lov til å drømme. Å ønske seg en fremtid der også jeg kan være hattefin. Eller rettere sagt: en fremtid der også jeg er blitt hattefin. Det er jo strengt talt ikke umulig å gå med hatt allerede fra i kveld av. Det er bare så mange men'er og at'er som foreløpig står litt i veien. Inntil videre nøyer jeg meg derfor med å sette pris på alle andre fine hattebærere, samtidig som jeg beundrer tidligere moter og hatter fra helt andre år og tider. Aiaiai så mye fint og spennende!

Disse fine bildene er fra Homes and Gardens Magazin April 1938
 Mens disse er fra Picture Post March 1944.

Alle bildene er funnet og lånt her

3 kommentarer:

  1. Enig, hatter kan være så elegante og morsomme på samme tid! Tipper du ville være riktig fin med hatt, Linda!

    SvarSlett
  2. jo.Jeg er enig, en kvinne som vakker hodepryd, med hatten smigrende, er en bonus i livet til hver dag! bruno

    SvarSlett
  3. En dag skal jeg bli skikkelig fin med hatt! :)

    SvarSlett