Når man trenger noe å glede seg til

Du vet: når man holder på med den siste innspurten for denne gang. Når telys er tent rundt omkring i hele rommet bare for å gjøre det litt mer koselig. Når man spiser kindersjokolade til dessert bare fordi man trenger litt trøst og belønning. Når man har mest lyst til å pakke seg inn i et pledd, legge seg i sofaen og ikke gjøre annet enn å lese i en fin bok. Kort sagt: når det er én dag (og en halv om vi regner med morgendagen) igjen av semesteret og man forsøker å skrive ferdig en oppgave man gjerne skulle byttet ut med noe mer spennende å skrive om.  Når samboeren sitter ute i stuen, vegg i vegg med der jeg selv sitter, og ser på håndballkamp - mens jeg selv forsøker å stenge alle fjernsynslyder ute i håp om å forvandle alt som heter håndball og kamp til noe litt mindre spennende. Det er i slike kvelder man trenger noe å glede seg til, i det alt som heter motivasjon og skoleglede ser ut til å ha forsvunnet til et sted langt borte.

Egentlig burde jeg gledet meg litt mindre, for enda er det en stund til jeg får mulighet til å se. Lite hjelper det at jeg alt i flere måneder har gledet meg noe helt enormt, noe som på ingen måter demper hverken forventningene eller redselen for å bli skuffet. For etter nyttår kommer endelig de tre filmer som jeg lenge har gledet meg til å se. De tre filmene jeg gleder meg aller, aller mest til. Nemlig Anna Karenina, the Great Gatsby (jeg har enda ikke lest boken som er en av de øverste på listen over bøker jeg skal lese i løpet av julen!) og Victoria. Tre kommende gleder som gjør kvelden i dag litt bedre, og som gjør at det nesten kribler litt i magen bare ved tanken på alt det som forhåpentligvis er så fint, så fint. Spesielt ved tanken på Anna Karenina og Victoria, som begge er historier som over tid har vokst til å bli kjærlige venner. Å, som jeg fryder meg over kommende gleder! Så får heller kveldens eksamensoppgave være kveldens eksamensoppgave. Ferdig må jeg uansett bli..!

 Bilder fra Anna Karenina

Bilder fra The Great Gatsby