søndag 8. juli 2012

Kveldstanker

Rain / Umbrella / Girl
Kanskje er jeg litt rar her jeg sitter. Alene, ute på balkongen. Hører regnet dryppe, lukten av våt jord. Alle lydene fra motorveien ikke langt unna, egentlig ganske beroligende. Himmelen som ikke blir ordentlig mørk. Ikke før helt plutselig, etter at jeg allerede har ventet litt. I stedet er den farget i en egen blanding av grått og blått. Her og der skimtes gatelykter. Lys som skaper gjenskinn i den mørke og våte asfalten. Et sted der fremme ser jeg sjøen. I det minste vet jeg den er der, om jeg likevel ikke ser den noe særlig. Jeg kan ikke lukte den, ikke ordentlig. Likevel føles det slik. En blandet lukt av salt sjø og regn, det hele omgitt av kveldens beroligende lyder. Ingen stemmer høres. Ingen fjernsyn, ingen musikk. Bare regnet som drypper, og bilene i det fjerne. Det fjerne, som egentlig ikke er så langt unna likevel. Ellers er det helt stille. Innimellom høres noen svake måkeskrik, og lukten av sjø føles enda sterkere. Det hele er et perfekt pusterom der tankene fritt kan vandre. Meg alene, ute på balkongen. En svak vind får trærne til sakte å bevege seg. Kalde gufs kryper smått gjennom kroppen. Men det er ikke kaldt, ikke egentlig. Dessuten liker jeg slike gufs. Det er slike ting som får meg til å kjenne at jeg lever. Ingen andre er ute, alt virker stille. Stående i ro. Det eneste som beveger seg er bladende, og lysene fra bilene der de enten kjører ut av eller er på vei inn i tunnelen. I hånden har jeg et høyt, smalt glass med iste. Iste med smak av mango. Rart hvordan akkurat denne lukten, denne smaken, kjennes så riktig akkurat nå. Her ute.

1 kommentar: