To trær, en sol og en balkong

 
 På den ene siden av leiligheten, den siden som vender ut mot sjøen, der har vi vår egen lille balkong. Og like foran balkongen står det et tre. Et stort tre med grønne blader og greiner som går både hit og dit i alle retninger. I dag da jeg kom hjem fra Blindern hadde min ene samboer vasket hele balkongen, og vips kunne vi med smil om munnen innvie den med middag og pensumlesing ute i solen. Omgitt av blå himmel og grønne blader. Det var disse grønne bladene som etter hver begynte å bli litt forstyrrende for lesingen. Eller mer korrekt, alle greinene. For når man står på balkongen og ser rett på treet, får man en følelse av at dette må være et helt perfekt klatretre! Dermed blir man på mystisk vis en liten pike igjen, med blomstrete sommerkjole og musefletter i håret, på tur i det store klatretreet. Med solen og alt det blå fra både himmel og sjø rundt seg. Og selv om man forsøker å lese, går det likevel ikke helt godt. For solen kiler på nesen, og solbrillene er ikke mørke nok der man sitter med solen rett på seg. Dermed faller boken fort ned i fanget, litt for ofte, mens blikket og tankene beveger seg mot klatretreet. Et tre som egentlig neppe egner seg til å klatre i, ettersom det er alt for høyt mellom bakken og de nederste greinene... 

I dag så jeg forresten to skyer som minnet om måker. To hvite "måker" som fløy av gårde bortover himmelen. Det var i forbindelse med at jeg var ute for å besøke tre nummer to. For i Hydroparken like overfor Nasjonalbiblioteket, der står det et stort og hvitt blomstrende tre. Et tre med blomster både på greiene og på bakken rundt. Og under treet står det en benk. Benken står nesten i et slags hjørne, som om den er litt beskyttet fra veien lenger bak. Og når klokken passerer tolv og begynner på timene frem mot kvelden skinner solen like mot treet og benken. Dit har jeg lyst til å lese en dag. Akkurat på den benken, under det treet. Det har jeg bestemt meg for. En dag det ikke er så mye trafikk, eller ikke så sent på dagen. Kanskje til helgen? Eller når sommeren kommer, og jeg kan lese alt mulig annen litteratur som ikke er pensum.