onsdag 25. april 2012

Litt regn og tanker


Jeg liker regnet. Ikke alltid like mye, likevel alltid litt. Spesielt når man kan rusle hjemover etter en lang dag på universitetet, kjenne lukten av regnvann og våt asfalt, mens det lette yret gjøre håret fuktig. Som gjør at alle andre haster forbi, i håp om å unngå det våte, i frykt for at det skal komme mer regn. Som gjør at andre slår opp paraplyer i alle slags farger, alt for ikke å få disse små og lette dråpene på seg. Jeg selv lar bare regnet falle. Lar håret bli fuktig, satser på at det ikke blir mye mer regn, og koser meg der jeg tripper bortover i ballerinasko og paraplyen gjemt langt nede i skolevesken. Og når noen begynner å spille like ved, toner som fyller gaten, som brer seg utover - da tenker jeg på hvor fint det hadde vært å kunne leve i en verden der naturens gleder og inntrykk hadde sin naturlige sammenheng med musikken rundt. At hver gang yret kom, og man kunne rusle rundt i uvisshet om været videre, innhyllet i dagdrømmer og tynne ballerinasko, da ville det alltid være en trompetist som spilte. Klare toner som gir deg lyst til å smile. Til å danse. Til rett og slett bare å leve, oppleve og glede seg over slike små tanker og hverdagsgleder. Tanker som får deg til å tenke på sommerregnet. Fridager av lette kjoler, bare føtter og regnvått gress og sølepytter. Til en verden midt i mellom barndom og voksen pike. Til en verden der man hele tiden håper på sol, og at regnbuen snart skal vise seg i overgangen mellom regnet og finværet.

1 kommentar:

  1. Fin tekst! Og enig med deg - jeg bruker nesten aldri paraply, for jeg liker litt regn på nesa når det kommer. Det er noe befriende over det!

    SvarSlett