Klokken har såvidt passert halv fire, eller 15:30 som det også kan skrives. På raden med lesepulter der jeg selv sitter, er det helt tomt. Det samme gjelder for raden bak ryggen min, og ellers inne på lesesalen kan man såvidt skimte et og annet hode om ser utover det kvadratiske landskapet med rekker av lesepulter og blå kontorstoler. Foran meg ligger det, ganske så strødd ut over hele pulten, en oppslått pensumbok, votter og skjerf slengt bort i det høyre hjørnet, en tom vannflaske i det motsatte hjørnet til venstre, et åpnet pennal, to penner, en pose grønn doc og mitt nye spiralheftet med alle sine fine, rene og hvite sider. Konsentrasjonen har for lengst fløyet sin vei, og selv om jeg egentlig prøver å lese tar jeg meg stadig i å gjøre alle andre ting. Som å snurre rundt på stolen, vifte med den ene pennen mens tankene flyr langt vekk i et slags dagdrømmende tanketog, eller la blikket følge rekkene og hyllene med bøker ved siden av meg. Det er mange varianter av dem. Bøkene altså. Noen er store og høye, andre litt mindre og små. Noen ganske smale, andre passe tykke. I noen av hyllene er alle bøkene i samme farge. Andre steder står dem blå og røde, grønne og gule, brune og sorte ved siden av hverandre. Noen har rare mønstre på bokryggen, andre bare skrift og et navn. Og mens blikket vandrer rundt slår det meg at; dersom biblioteket hadde hatt en peis, et par gamle og hjemmekoselige lenestoler med myke og varme pledd, og med små magiske tebord her og der som tryllet frem en nytrukket kopp te når enn man måtte ønske - da hadde lesesalen vært et mye koseligere sted i å være:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar