fredag 4. november 2011

Blåtimer på vei inn i kveldsmørket

Twilight
Det er så koselig når skumringen kommer. Lyset som forsvinner inn i et blålig lys som gradvis blir mørkere. Dette fine, fine blålige lyset. Som får gatelyktene til å kaste lyse skygger, et sted der borte - inne i yr og litt tåke. Som en lysende, myk dott, et målpunkt på den blålige og snart mørke vei. Trærne som blir sorte og mystiske. Nakne der de står nesten uten løv, krokete og rare. Nesten som hattifnatter. Ikke skumle, men like fullt litt mystiske og spennende. Levende på en helt ny måte, som om de var del av et hverdagslig eventyr. En fortelling som fortelles videre hver dag, hver gang det blålige og etter hvert mørke kommer. Like fast, som skumringen selv. En fortelling som bare venter på at snøen skal komme. Venter på dette hvite, våte, myke, som gjør det blå enda blåere - og som gir løfter om litt mindre mørke timer, når det mørke fortrenger det blå.

1 kommentar: