Søte drømmer

En hel bok med søte drømmer. En hel bok full av små og store kaker, kaker som som får deg til å smile. Små og lure smil, selv når det bare er et bilde. Kanskje er det likevel dette som er det aller fineste ved slike bøker. Selv uten å måtte trylle frem den ene lekre kaken etter den andre, kan jeg blad meg gjennom boken, side for side, og likevel kunne jeg glede meg over alle slags kaker. Kaker som både er store og små, kaker med masse pynt, kaker med mindre pynt, flate kaker, høye kaker, runde kaker. Noen ganger er det nesten så jeg kan "lukte" selve kaken. Det krever bare bittelitt fantasi! Og er jeg ekstra heldig kan det til og med hende at det dukker opp en ordentlig kake en dag. En kake laget av min litt mer husmorlige samboer. Det hadde vært skikkelig fint

 Bildene er tatt av bakeboken til Tina Bester (Queen of Tarts), og selve fotografiene i boken er tatt av Craig Fraser

På vei hjem fra trikken

Sol, høstlige farger, og en fredag ettermiddag. For første gang hittil denne høsten klarte jeg å nyte alle høstens gleder til fulle. Borte var, i hvert fall for et par timer, alt stress og alle tanker om oppgaver som burde vært skrevet ferdig. Omringet av grønt og gult og rødt og oransje, rundt omkring meg på alle farger. Med sol og blå himmel, og med en god følelse av at det allerede er nok en helg. Og slike fine farger å starte hele helgen med, bare på den korte veien hjem fra trikken

Reiselysten: Dublin ...?

Med en håndfull venner som alle har reist til hvert sitt hjørne ute i den store verden, og med et sinn som stadig drømmer om spennende reiser til byer og steder jeg aldri har vært tidligere, kommer nok en gang reiselysten snikende. Det gjør det heller ikke bedre at jeg for tiden skriver på en søknad om pengestøtte til en vårlig Amsterdamtur sammen med en flott radiogjeng i begynnelsen mars. Ei heller at høstens kommende familietur til London til stadighet er et samtaleemne hjemmefra. Dermed kommer også drømmene, ønskene om å oppleve noe nytt. Irland er et sted jeg lenge har hatt lyst til å reise til. Et ønske som på ingen måter har blitt mindre de to siste årene, med flotte Synne som en stor og engasjerende inspirator. 

Dublin er byen som på magisk vis får meg til å tenke på røde skinn, rutete tweedskjørt, koselige kafeer med varm te og nystekte scones, gamle og tradisjonsrike bokhandlere, og en herlig blanding av gammelt og nytt hvor enn man går eller snur seg. Et mindre og mye koseligere London, med smilende mennesker på hvert eneste gatehjørnet, og med flotte og spennende ting man kan se og oppleve nesten overalt. 

Tenk en dag satt sammen av en velspisende kaféfrokost, koselige besøk til et tradisjonsrikt gatemarked, lunsj i en av byens grønne parker. Kanskje tar man en tur innom den ene puben på hjørnet dersom regnet kommer, eller kanskje velger man heller å besøke noen av de mange galleriene og museene som finnes rundt omkring i byen. Handlenettet får kanskje besøk av en håndfull nye bøker, kanskje en ny boks te. Og når solen kommer tilbake kan man vandre omkring i Dublin Castle, eller kanskje trippe over noen av de gamle broene over River Liffey. For det er slike ting man kan gjøre i Dublin

En liten belønning

Etter å ha vasket hele leiligheten, en liten runde vaskedag, er det veldig staselig å kunne sette seg ned i sofaen med telys på bordet, en kopp grønn te med smak av kiwi og melon, og et lite stykke ostekake fra helgens mammabakst. Litt hverdagsluksus må man kunne unne seg, etter timer med vann, såpe, feiebrett, og flere runder med kast av søppelposer og annet kastbart søppel.

Buss på veggen

Med en lei forkjølelse som aldri tok slutt, var det veldig godt å kunne tilbringe en helg hjemme hos mor og far. To hele dager, omgitt av moderlig bekymring og omsorg. Dager der jeg ikke trengte å gjøre annet enn å sløve rundt, uten å tenke på andre ting enn å skulle bli frisk igjen. Eller å tilfeldigvis lese litt i a-magasinet. Siden jeg selv ikke abonnerer på Aftenposten, er det sjelden jeg leser noe annet enn selve nettavisen deres. Denne helgen gjorde jeg likevel nettopp akkurat dette - og for en flaks! Ettersom jeg stadig er (litte grann) på jakt etter noe fint til å henge på bildeveggen min, ble det en ekstra stor glede å finne en lengre bildereportasje om gamle busser. Tilfeldigvis i a-magasinet akkurat denne helgen. Bussene er hovedsakelig fra 1970-tallet, og er fotografert av Thomas Johanson. Fine og fargerike bilder, som nå er klippet ut og klare til å henge på veggen! Det hele er faktisk et slags førstegangsfunn, ettersom jeg aldri tidligere har kommet over noe liknende ved en tilfeldighet. Heller har jeg aldri tidligere klippet ut bilder eller motiver fra uke- eller helgemagasiner. Likevel, bildeveggen hadde aldri blitt like fin hadde jeg unnlatt å lese helgemagasinet akkurat denne helgen. 

Fem fargerike busser fra 1970-tallet, klare til å henges opp på veggen. Bildene er klippet ut fra a-magasinet nr 39, 28. september

Hjemmelesedag

Å kunne krølle seg sammen på den myke sengen. Over varme pledd, omgitt av myke og store puter. På bordet står det en blomstrete tekopp, hvit med blå og røde blomster på. Om jeg kjenner ordentlig etter kan jeg fortsatt lukte en svak aroma av grønn te med sitron. Lukter som enda henger igjen, svakt, såvidt merkbar, til tross for at koppen nesten er helt tom for te. Gjennom vinduet skinner solen. Den varmer, behagelig, der jeg ligger. Jeg blir søvnig, men blar likevel videre i pensumboken jeg leser i. Vinduet er møkkete, det er flere uker siden sist det ble vasket. Likevel rekker jeg såvidt å tenke tanken om en mulig vindusvask, før jeg igjen overgir meg til solvarmen og lydene utenfor. Lydene av noe levende. Biler som kjører forbi, mennesker som jobber. Varmen fra solen får meg til å strekke ut både armer og bein. Et og et lem. Et forsøk på ikke å døse bort, før jeg på nytt krøller meg sammen, omgitt av sollys, pledd og puter. Kapittelet i boken er snart ferdig lest. Jeg føler meg nesten litt flink. Spesielt ettersom konsentrasjonen i liten grad er til stedet, samtidig som tankene til stadighet begynner å tenke på helt andre ting. Både klokken og magen forteller at det snart er tid for lunsj. Jeg bestemmer meg for å lese et kapittel til i boken før pausen. Litt flink bør en være, selv når man er forkjølet og har hjemmelesedag. Likevel venter jeg litt. Solen forsvinner snart bak en sky. Så deilig bare å kunne nyte varmen fra den litt til. 

Solen blir borte. Jeg kan i hvert fall ikke se den lenger, og ingen varme strømmer lenger inn gjennom vinduet. På bakken nedenfor vinduet er gresset dekket av små blader i rødt og gult. Lener jeg meg litt til siden, ser jeg vannet. Det er nesten helt stille. Vannflaten ser nesten helt speilblank ut, i hvert fall på avstand, ingen båter er å se. Det er ikke like varmt eller koselig å sitte å lese nå som solen er borte. Som oppmuntring tenner jeg telys rundt omkring i rommet, finner frem ullsokker til føttene som er begynt å bli kalde. Pensumboken er ikke lenger oppslått, bare markeringstusjen et sted midt i boken forteller hvor jeg sist holdt opp med å lese. Jeg legger meg på ryggen. Bare fem miutter til, så skal jeg begynne å lese. Så skal jeg pakke meg inn i det ene pleddet, kjenne hvordan varmen fra ullsokkene sprer seg oppover beina, åpne boken og gjøre en siste leseinnsats denne dagen. Og den innsatsen skal være ordentlig, ikke halvveis gjort, men gjøres ferdig.

Forkjølelselei

Når høstens første forkjølelse kommer snikende, når man er sliten hele tiden og egentlig ikke har lyst til å gjøre annet enn å ligge i pysjen under favorittpleddet på sofaen hele dagen, med en kopp sitron-te, rolig musikk i bakgrunnen, endeløse mengder kleenex, tre forskjellige sorter halspastiller - i slike øyeblikk er det utrolig koselig å se tilbake på helgens minner. Minner og øyeblikk fra late timer, timer på hyttetur. En helg med ild i peisen, uendelig mange runder med brettspill, fine solnedganger, sene frokoster, og med filmtitting midt på natten når man egentlig burde sovet. 
 

Sitte på steinene nede ved vannkanten, kjenne viden mot ansiktet

Kjenne solen varme, de siste minuttene på dagen før både solen og alt det gyldne lyset forsvinner bak rosa skyer, forsvinner i horisonten