Noen ekstra mandagsfine

* Sitte alene i sofaen og pusle med forskjellige små og litt større oppgaver
* Tente stearinlys på alle kanter i lilla og hvite fargenyanser (hvem sier at lilla bare hører advent til)
* Lyden av Siri Nilsen sin stemme som synger behagelig ut gjennom høyttalerne 
* Drikke grønn te med jordbær fra den nye søte og rosa mummikoppen (tusen takk lillebror)
* Passe flokete og krøllete i håret etter snøens våte fall
* Å kunne lene seg tilbake i sofaen, smile for seg selv og tenke på de fine tulipanene som snart skal få komme i hus
* Sniktitte ut gjennom vinduet, ut på snøen og alt det hvite på bakken og trærne utenfor
* Sitte i pysj og vite at det går an, selv om det ikke lenger er ferie:)

Vinterfine

Nok en gang ser det ut til at det måtte bli nyår før vinterfølelsen igjen forsiktig kom snikende. Ikke at snøen som nå laver ned utenfor, og som allerede har ligget hvit på bakken i et par dager er ensbetydende med at snøen endelig er kommet for alvor. For selv om jeg håper så inderlig at snøen skal bli liggende hver eneste gang, så får visst været aldri bestemt seg for om det skal være snø og hvitt eller regn og mørkt. I stedet for forsøker jeg å lete frem de mange fine vinterstundene, vintergledene og vinterbildene, så har jeg i det minste noe ekstra fint å tenke tilbake til når regnet atter kommer og smelter bort all den fine, hvite snøen. Vinterfine gleder som frostroser på vinduene, barn som aker og ler i snøkledde bakker, nysnø som glitrer i solen, følelsen av myke snøfjoner i håret, snø som danser med vinden rundt lyset fra gatelyktene og de mange, mange andre fine<3

Pelskledd fascinasjon

Jeg har aldri vært spesielt glad i katter. På tross av at de både kan være pene og søte, lekne og selvstendige, og ikke minst elegante som bare katter kan være det. Det er også slike kattetrekk som gjør disse firbente pelsskapningene så fascinerende å se og oppleve, enten de er store eller små. Og når jeg tenker på det, så hadde det kanskje ikke vært så helt ille å kunne forvandle seg til en slik katt. Altså i visse situasjoner. En liten, myk og søt en. En som kunne krølle seg sammen under pledd og varme dyner i sengen, eller på en stor og myk pute foran tven en sen vinterkveld. Som kunne tasse rundt på myke labber en tidlig morgen, mens søvnen fortsatt sitter godt i kroppen og gulvet kjennes kaldt og lite fristende. Som kan strekke den lille kroppen både dovent og søvnig, men like vel være klar til nok en dag allerede før strekken er helt ferdig. En både veldig rar og litt morsom tanke, som når alt kommer til alt egentlig er helt greit at ikke er fysisk mulig. Men selv om det er sagt. Dersom noen der ute skulle vise seg å ha noen magiske evner, kan det godt hende jeg ville teste ut en kveld som katt.. Bare for syns skyld (på en måte)

Feriemagi

Tenk at det fortsatt kan føles så herlig med ferie..! Jeg føler meg nesten bortskjemt ettersom dagene går. Lange morgener hvor man kan tusle rundt i pysj og ullsokker, drikke te mens man fordyper seg i en ny roman sammen med frokosten. Ord på ord, sider opp og ned. Flyter sammen til korte og lange setninger. Maner frem en ny historie, nye helter og heltinner. Bilder som dukker opp inne i hodet et sted, maler frem de enkelte karakterene, deres vesen og handlinger, alle omgivelsene. Viser meg hvordan alt er og henger sammen, både det fortalte, og det fortiede. Tearomaer fyller luften, pleddet som holder føttene varme. Og når bror setter på en film, ser man de magiske bildene på nye måter. Magien er med ett fylt med musikk og andre lyder. Musikk man i det ene øyeblikket nynner med på, mens man i det neste omtrent ikke legger merke til den. Lyden av regn eller vann som renner, skritt fra det eller den som beveger seg bortover, bord som dekkes av kopper og glass. Kameraene som forteller historien fra sine egne vinkler, uten å ta hensyn til din egen fantasi som utbrer seg parallelt med filmbildene, tilfører historien din helt egne dimensjon. Ditt preg og syn på historien. Dine lukter, følelser og meninger. Tilstedeværelse i fortellingen som vises foran deg. Likevel er de der. De mange, både skrevne og talte. Ordenes lille magi. Min egen store feriemagi

Nesten juletid

Nesten alle av årets mange julegaver er kjøpt inn. Men det beste, nesten alle sammen av dem er også pakket inn:) Jeg elsker å pakke inn gaver, og pakker gjerne inn alle gavene fra resten av familien også. Med unntak av dem som er til meg, selvsagt. Med papir, tape og bånd kan jeg med glede sitte på gulvet i flere timer og pakke inn alle bunkene med innkjøpte julegleder. Store og små. Klippe ut passe store stykker fra papirrullen, tape hver og enkelt gave godt sammen (det skal tross alt være litt utfordrene å pakke ut en julegave), og til slutt lage fine sløyfer og krølledusker som pynter så fint på toppen. Vanligvis pleier jeg å kjøpe silkebånd som jeg binder rundt. Så langt kom jeg aldri i år til å få kjøpt. Dermed har det heller blitt litt ekstra krøllebånd på noen av pakkene i stedet for. Så får jeg heller ta helt av med silkebånd neste år:) Siden jeg kom hjem har det konstant blitt spilt julemusikk - i alle slag og varianter, mor er kommet i gang med julebaktsen (og jeg har selvfølgelig fått lov til å smake!).  Dessuten er det litt kaldere her enn inne i sentrum, slik at bakken jevnt over er dekket av et tykt lag rim. Det er ikke akkurat snø, men hvitt er det. Og mens jeg fortsatt håper på et lite snøfall innen klokken plasserer midnatt til den 24., er hvitt rim mer enn bra nok. Det er i hvert fall bedre enn grått og grønt. Og mens pepperkakedeigen er klar til å kjevles ut og stekes, esken med julepynt er funnet veien inn i stuen, klar til å tas i bruk, og juletreet står klart ute, venter på morgenkvelden da det skal få komme inn i varmen og bli pyntet til stas med kuler og glitter - da er det godt både å føle og tenke at det nå nesten er jul..!

Hjemme alene for siste gang på lenge

Alle mine tre samboere er reist hjem til jul. I leiligheten er det derfor bare meg igjen. Meg, en bolle klementiner og to spillelister med julemusikk og disneysang. Det føles litt rart å være helt alene, samtidig som det også føles litt godt. I morgen reiser også jeg hjemover til mor og far, derfor er dette de siste timene, kanskje på lenge, at jeg kan være helt alene. Bare jeg, sammen med mitt eget, akkurat den musikken jeg aller best liker å høre på, en kopp te eller to, og en hel haug med filmer jeg kan se når som helst jeg ønsker det. Om ikke så veldig lenge kommer det dessuten besøk, så helt alene kommer jeg ikke til å være i kveld. Derfor er det ekstra deilig å kunne nyte disse minuttene. Vel vitende om at de er ganske så fortjente, etter timer med klesvask, gulvvask, støvtørking og litt smått begynnende pakking til i morgen. Dessuten har jeg kjøpt en liten julegave i dag, den første hittil i år. Det må jo kunne feires litt:) En liten glede i seg selv, før årets store julegave race går av stabelen i morgen, og før både jeg og kofferten toger hjem til Furuset

Sjekkliste for slitne jenter

* Siste semesteroppgave levert
* Drukket i gjennomsnitt ikke mindre enn 6 kopper te de siste dagene
* Pakke seg godt inn i fleecepleddet sitt, tenne stearinlys, og vite at dette for bare noen få timer siden gjorde oppgaveskrivingen litt koseligere
* Spist typisk eksamensperiodemat, som frossenpizza og annet superenkelt flere dager på rad
* Passe trøtt og sliten etter netter med litt mindre god søvn
* Sånn passe med avflasset neglelakk på fingrene, etter en uke med "jeg ordner negler og neglelakk i morgen". Og det hele i utgangspunktet bare for å se ordentlig ut på julebord
* Tanker om at jeg burde kjøpt meg en liten adventskalender i år, i håp om at jeg i litt større grad hadde vært i adventstemning nå også
* Å kunne tenke på at etter i morgen, da er det ordentlig ferie for meg også! På alle måter:)