tirsdag 2. september 2014

Om en venn

https://www.flickr.com/photos/30181898@N06/5427517979
I dag har jeg lest i den nyeste barnediktboken til Synne Lea, Nattevakt. Boken har illustrasjoner av Stian Hole. Vakre bilder, mange av dem, som flere steder utfordrer ordene og meningen i diktene som bildene skal stå til. Illustrasjonene bryter med det jeg selv ser i mange av diktene. Det er fint, utfordrende, spennende og noen ganger itt uforståelig. Selv liker jeg, etter et første inntrykk, bildene og tekstene best hver for seg. Det er da det hele er finest. Når bildene blir magiske, underfundige, tankefulle, akkurat som mange av diktene er. Et av diktene, er dette fine her:

 En dag du kommer for å klatre,
synes trærne at det også er fint

 å få være en venn
som bare står der, utstrakt
og uten føtter. 

 Det kommer alltid dager hvor de beste vennene er
de som ikke går sin vei.
 
Lagt inn av kl.

2 kommentarer:

  1. Synne3. september 2014 kl. 11:47

    Den boka høres fin ut! Jeg hadde en slik venn i barndommen, i form av et rognebærtre som jeg elsket å klatre i!

    SvarSlett
  2. Anonym7. september 2014 kl. 22:13

    Jeg elsker god disse små ord, og som jeg jobber med barn hver dag, er det viktig at tanken ..
       Jeg for full av ekte kjærlighet til traer ( alene og i skog ). En av de få gangene jeg barnet klatret , den gigantiske morbær tre foran mine foreldre huset (jeg falt på ryggen min, og forferdelige opplevelser strøm og brystkasse pusten). men hvert tre, i sin visdom reparert tusen ganger, siden da. (Kanskje, trenger ikke å si her igjen,sitat fra ("Chaim av volozine". Book "tree of life"). ( bruno )

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)