mandag 18. juni 2012

Varje historia måste börja på samma sätt

"Varje historia måste börja på samma sätt, sen är det inte så noga". Slik lyder det i eventyrenes verden. Eller i en verden full av et barns fantasier. I min egen litterære verden er det ikke helt slik. Her begynner en hver historie på sitt eget lille vis. Men følelsen og forventningene i de sekundene jeg åpner boken og blar opp på første side - de er nesten alltid den samme. Så da er det kanskje noe sant i det likevel. En hver historie må på et vis starte. Og hver historie har et eller annet til felles, nemlig disse vakre sekundene helt i starten, selv om resten av historien er forskjellig fra alle andre fortellinger.

Noe av det fineste jeg vet er å besøke biblioteket. Å gå langs de lange radene med bøker, plukke ut en helt tilfeldig bok. Noen ganger en bok av en kjent forfatter. Andre ganger en bok skrevet av en jeg aldri tidligere har hørt om. Kanskje er boken ganske ny, eller bare lite lest i. Kanskje er den gammel, med falmede sider og slitte kanter av utallige lesere før meg. Jeg liker tanken på at også boken i seg selv bærer på en egen historie. Den er ikke bare en ting, men en helt spesiell gjenstand flere mennesker har kunnet finne glede i. En gjenstand bygget på en egen verden, full av drømmer og fantasier. En verden hvor alt kan skje, og der man aldri vet hva man kan vente seg av latter og tårer før man begir seg inn i dette forfattede universet av gleder, spenning, sorger, og fine ord og hendelser. 

 Jeg har ingen helt spesielle leseønsker for denne sommeren. Men jeg skal lese. Gå inn i nye univers jeg aldri tidligere har møtt på, finne nye favoritter. Enten solen varmer meg i ansiktet der jeg sitter med boken i fanget, eller jeg sitter inne ved vinduet og hører regnet falle ned på utsiden. 

1 kommentar: